"Bad karma" eller Murphys lov...?

Har du noen gang befunnet deg inne i en periode hvor nesten alt synest å gå galt på ett eller annet nivå? Vel, jeg, eller rettere sagt vi, føler vi er inne i en sånn periode nå. 

Det jeg ikke helt klarer å definere er om vi er inne i en periode med "bad karma" eller om det er Murphys lov som regjerer i heimen. Muligens er det en sammensvergelse mellom disse to. Murphys lov sier jo at "hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det (og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt)", mens tilstanden med "bad karma" egentlig er selvforklarende. Spørsmålet her er egentlig hvor den dårlige karmaen kommer fra?

Blomsten på bildet er helt uforskyld i hendelsene og ble kun valgt for å piffe opp innlegget litt :)

Nå er det ikke sånn at alt som kan gå galt, går galt, men det har vært en opphopning av hendelser får man vel si. I starten kjente vi på den litt fortvilede følelsen, men nå har det gått mer over i en hoderystende oppgitthet, og den først tanken som slår inn i hodet er "Selvfølgelig!" etterfulgt av et sukk samtidig som Ida Marie sin låt "Bad Karma" spilles av inni hodet. Egentlig fungerer forsvarstaktikken veldig godt så langt. Vi klarer liksom ikke å bli hverken overrasket eller fortvilet lenger.

Krasjet bil, vannskadet badetak og ødelagt kjøleskap er noen av de større hendelsene, men alle de små kommer også på løpende bånd. For eksempel vil det å knuse ett glass være en ganske vanlig dagligdags hendelse hos andre, men når vi knuser et glass her i huset gjøres det med mer stil og bad karma-eleganse. Istendenfor å bare knuse, så eksploderer glasset, og da fortrinnsvis over den nylagede middagen (som husbonden hadde brukt lang tid på å lage). Resultatet blir da deilig hjemmelaget lasagne og frisk salat med et lett dryss av glassbiter...og ny tur på butikken for å kjøpe hurtigmat til den sultne flokken.

Forhåpentligvis vil den dårlige perioden gli over av seg selv, fortrinnsvis før minstefrøknas konfirmasjon om kun kort tid. Selv om Ida Maria sin "Bad karma" er en utrolig stilig låt må jeg innrømme at jeg er litt lei av å høre den surre og gå inni hodet i tide og utide.