Oppvask på gamlemåten

I huset i skogen har vi ikke innlagt vann, og dermed heller ikke de moderne hjelpemidlene som oppvaskmaskin, varmtvannstank eller oppvaskbenk for den saks skyld. Når oppvasken skal tas må vi derfor koke vann og tilpasse temperaturen manuelt i oppvaskbaljen.

Nå er ikke jeg en stor fan av oppvask i utgangspunktet, men det å stå på hyttekjøkkenet og "sulle på" med oppvasken er faktisk ganske koselig. Masse positiv tanketid! Tror jeg har løste et par verdensproblemer helt for meg selv der ute på kjøkkenet :)

Stort sett får oppvasken tørke helt av seg selv, med mindre vi skal i gang med matlaging umiddelbart etterpå. Det får jo være måte på entusiasme på kjøkkenet :) 

Med god benkeplass går det fint med lufttørking. Vi er jo tross alt i Huset for å lade batteriene og samle krefter til ukestart igjen, ikke for å "jobbe" hele tiden. Med god varme innendørs går det dessuten ganske kjapt å få det tørt.

Skulle man likevel ha behov for å ettertørke glasser og fater er det greit å benytte dekorative oppvaskhåndklær fra Green Gate. Nydelig vår/sommer-stemning i denne nyheten :)

PS: Siden oppvask er hovedtemaet må det nevnes at i et hus fra tidlig1900-tallet passer det ikke inn å bruke Zalo å vaske opp med. Det er kun Sunlight som duger! Skulle vel helst hatt Sunlight i sepe-blokk, men det får holde med spruteflaske pga vannsituasjonen :)

Barndomsminner i ramme

Når jeg var liten jente hadde jeg to bilder på rommet mitt som jeg var veldig glad i. Motivene var klassiske: engler passer på barn i fare-bilder, og jeg husker ennå hvor fasinert jeg var av dem. Jeg kunne studere dem i timesvis og fant en egen ro i at barna ble passet på av englene, spesielt siden det så ut som at de ikke forstod at de var på farlige plasser.

Etter et lite opphold i oppbevaringskasser på det pastellglade 80-tallet kom bildene frem igjen når jeg fikk egne barn. Bildene fulgte også dem i hele oppveksten og jeg håper motivene har hatt samme beroligende effekt på dem. De er ihvertfall veldig glad i dem de også!

Etterhvert som barna vokste til, ble det på et tidspunkt ikke kult med englebilder på veggene. Under en opprydding i en skuff med barnebøker her om dagen dukket plutselig bildene opp igjen.

Det var et veldig kjekt gjensyn, syns jeg! Bildene har nå fått plass på nattbordene våre, og stråler ut både nostalgi, historie og gode barndomsminner.

Jeg er veldig glad for at bildene er like hele, dog noe preget av tidens tann. Forhåpentligvis kan de videreføres i slekten hvis, og om, der en gang skulle komme barnebarn. Men det er maaange år til ennå, så enn så lenge får de pryde nattbordene på foreldresoverommet :)